ÅRSAKER TIL SKADER - Isodren

Plate på mark kan lignes med et lokk som legges på bakken. Lokket vil bremse opp den naturlige fordampingen fra bakkens overflate, f. eks. i dreneringslaget, slik at dette blir mettet med vanndamp. Med en plate på mark vil den relative luftfuktigheten (RF) i jordluften bli 100 % helt opp til underkant av platen.

Temperaturen innendørs vil påvirke bakken direkte, siden en betongplate ”varmeisolerer” kun ca. 1 grad C. Dette gjør at damptrykket i den fuktige jordluften blir så og si konstant høyere enn damptrykket innendørs. Det igjen fører til at ”jordfukten” trykkes opp i betongen. Denne funksjon kaller vi for innadgående fuktvandring. ( Se fig 1)

Den samme fuktvandringen som nevnt ovenfor skjer også i en nystøpt betongplate. Uttørkingen kan kun skje oppover, Tilstrekkelig uttørking skjer kun i platens overkant, fordi platens underkant hviler på fuktig grusmateriale, og at vanndampen i jordluften hele tiden trykkes opp i betongplaten. Når platen er blitt ”tørr” (dens øvre sjikt), dekker man det til med enten et tett gulvbelegg, maling eller et tregulv på en plastfolie/knastepapp, eller man behandler det med et tett slitelag/gulvbelegg. Dette gjør at betongplaten etter hvert blir våt og dermed skader slitelaget/gulvet.

Dette er prosesser som går over lang tid, og er årsaken til at mange av byggebransjens aktører har eller har hatt problemer med forstå hvorfor skadene oppstår. En vanlig konklusjon er ofte ”»dårlig drenering». 

Betongplater som støpes på sandholdig grus, sand, morene eller leire vil alltid komme til å suge opp fuktighet fra bakken. Dette er også aktuelt vedrørende de fyllmasser en bruker mot kantelementen (sokler), skadene på det ytre sjiktet kommer raskt. Dersom en bruker pukk eller singel vil dette gi ubetydelige mengder kapillærfukt sammenlignet med nevnte jordarter.

Selv om en bruker vasket pukk og singelmateriale gir det likevel ikke 100 % kapillærbryting ved normale mengder, fordi håndteringen av materialet ofte tilsmusser det slik at den kapillære evnen øker.

Under sommerhalvåret når luften innendørs holder på store mengder vanndamp, kan denne kondensere på den kjølige betongplaten dersom ikke gulvene og isolasjonen er tett. Dette har mange ganger skylden for mugg og fuktskader i oppforede gulv.

Fuktskader i plate på mark på grunn av skader eller mangler ved drensledningen, er sjelden en årsak til skade. Fordi platen jo ikke ligger dypt når ikke grunnvann  opp til platens underkant. I finkornede jordarter som leire og silt, og når platen i tillegg ligger nede i et lavt terreng, kan det imidlertid hende at grunnvann stiger opptil overflaten. Dersom en da ikke har drensledninger til å lede vannet vekk, kan hele grunnkonstruksjonen ”bade” i vann ved store regnskyll, eller snøsmelting.

Dersom en ikke justerer terrenget rundt en plate på mark slik at det heller vekk fra platen, vil overflatevannet renne inn mot kantelementene/ sokkelen og bli sugd opp i betongen.

Tette sjikt på kantelemenenet (sokler) over bakkenivået hindrer på samme måte uttørking mot det fri. Store mengder fukt vil dermed forbli i betongen. Tresviller blir ofte fuktige og kan bli angrepet av mugg og lignende. Pusslaget på kantelementene (soklene) kan få frostsprengninger fordi fuktkondenserer bak pussen og fryser til is.

Kun en av disse fuktkildene som er beskrevet ovenfor kan være tilstrekkelig for å gi huseiere problemer. Mange hus har vært utsatt for nesten samtlige fuktkilder på en gang.